Etter litt ulike utforminger og tomtealternativer har prosjektet nå funnet sin plass i Domkirkeparken, like ved der det opprinnelige rosehavet var. Kunstkomiteen som har jobbet frem prosjektet i sin nåværende form har bestått av kunstner Tobbe Malm, prosjektleder Inger Gogstad og skulpturkonservator Ingrid Skard Skomedal fra Kulturetaten, leder for den den nasjonale støttegruppen etter 22.juli Lisbeth Røyneland, Ledende domkirkeprest Elisabeth Thorsen og Helge Lunder, som har fungert som kunstkonsulent og arkitekt. Prosjektet har også samarbeidet tett med Tone Syrdalen Dovland fra Bilfritt byliv/Bymiljøetaten.
Minnesmerket er sirkulært, 5,5 meter bredt og ca. 50-80 cm høyt på det høyeste. Det består ca. 1000 jernroser plassert ut som i et blomsterbed på en sirkulær stålplate. Denne platen er omsluttet av en plasstøpt ring i lys betong som både beskytter kunstverket og fungerer som en benk. Betongbenken vil få en glatt slipt overflate og ha varmeelementer i sitteflaten for å smelte snø og gjøre det behagelig å sitte på kalde dager. De smidde rosene har stor variasjon i utforming, kompleksitet, robusthet og materialsammensetning, så kunstverket er levende i den forstand at de ulike rosene over tid og i ulikt tempo vil ruste, endre utseende og avgi spor på stålplaten de er festet på. Kontrasten mellom dette sårbare og forgjengelige blir tydelig mot den lyse, glatte, omsluttende betongbenken.
